Guds storhet: Bibelsk sak for Intelligent Design

Fra forordet og Innledning i boka Gods Grandeur -av Ann Gauger

Universet er fylt av storhet. Alt taler om skjønnhet, kraft -og hensikt. De elegante relasjoner mellom fysiske lover, de forbløffende elementegenskapene som tillater liv, de sofistikerte forekomstene av levende organismer, og deres interavhengighet av biosfæren, åpenbarer alle handen til en designer.
Det skulle ikke komme som noen overraskelse på teister. De tre store monoteistiske religionene, erkjenner alle en monoteistisk Gud som skaperen av alle ting. Bibelen starter med 1 Mos 1,1: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Dette kan klart bli observert, sier Paulus i Rom 1,20: Hans (Guds) usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Skriften sier også at da Gud skapte mennesket, skapte han dem i sitt bilde, i 1 Mos 1,27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Dette har blitt godt uttrykt slik: "Vi er ikke en tilfeldig og meningsløst produkt av evolusjon. Hver av oss er resultat av Guds tanke.. (Pave Benedict XVI).
Det må sies være et resultat av radikal materialisme, som benekter alt immaterielt. Den hevder at vi er ikke annet enn molekyler i bevegelse, materie og energi. Vitenskapelig materialisme kalles det gjerne, benekter både sjelen/bevisstheten, godhet og sannhet, skjønnhet, fri vilje og Gud. Alt er definert ut fra seg selv og meningsløst, produktet av blinde. hensiktsløse lover. I følge Richard Dawkins er universet akkurat like hensiktsløst som vi kunne forvente, uter verken godt eller ondt, ingenting annet enn ren og skjær hensynsløs likegyldighet.

Det er dessverre ikke bare vitenskapelige materialister som benekter naturens iboende design. Også mange kristne lutheranere er sikre på at bevisene for evolusjon er sikre og ubenektelige. Samtidig fornekter de noe bevis for intelligent design. Nå er evolusjon et mangesidig begrep, som kan betyr alt fra at organismer endrer seg, til felles avstamning. Dette stammer fra tidligere enn Darwin, og begrunnes ofte ut fra ytre likhet mellom organismer. Imidlertid er det ingen dokumentasjon på hvilke prosesser som kan være ansvarlige, enten evolusjon, intelligent design eller en kombinasjon av dem. Om en forutsetter at Gud styrte evolusjonære prosesser på ett vis, så kan kristne stå for dette. Med unntak av at mennesket står i en særstilling i Bibelsk teologi (1Mos 1,27).

Hva kommer det av at kristne benekter at design kan etterspores? Det kan hende det skyldes at det strider mot vitenskapelig 'rettroenhet'. De ønsker heller omtolke Bibelen, eller fullstendig omskrive skapelsen, fremfor å være på feil side i evolusjonsstriden. For å vise til hva vi er opp mot, kan henvises til biolog Kenneth Miller, som hevdet at om evolusjonen skulle skje om igjen, kunne den komme opp med noe helt annet. I følge ham er vi ikke hjer, som produkt av en uunngåelig prosess, men som en tilfeldig mindre detalj i en historie som kunne ha utelatt oss. John Haught hevdet at en skaper som skaper en verden som kan skape seg selv, fortjener vår ærbødighet mer enn en som holder verden oppe med sprellemann-strenger (-som er et stråmanns-argument).

Haughts syn bygger på prosess teologi, og minner mer om panenteisme, enn kristendom. Panenteisme er tanken om at Gud er både immanent og transcendent på samme tid, ved at universet er immanent for Gud, i Gud, og omfattet av Gud. Gud og den materielle verden interagerer ved at verden er i Gud og Gud er i verden. Det stammer fra Teilhardt de Chardin. Hans verk ble undertrykt av kirken, og sees ennå som i motstrid til kirkens lære av mange. Personlig virket han brennende nok, men menneskelig samarbeid med Gud var et nøkkeltema, noe som ikke er aktuelt for frelsen (1Kor 2,9), og ikke heller for skapelsen (Joh 1,3-4).

Andre filosofer og vitenskapsfolk, som Edward Feser og Stephen Barr, erklærer at intelligent design (ID) er i mostrid, ikke bare med vitenskap, men også med Thomas Aquinas og metafysikk. De hevder at Aquinas lære om primære og sekundære årsaker, tillater aksept av evolusjon. Han hevder at om Gud styrte evolusjon, gjorde han det på et vis som ikke kunne skjelnes fra blinde, materialistiske prosesser. Derfor er ikke design oppdagbart. Thomistiske filosofer som kommer med dette argumentet overfor ID, beskylder også ID-teorien for å være mekanistisk, og for å fornekte Thomistiske ideer om form, substans og tilfeldighet. Dette vil bli tatt opp senere.

I denne sammenheng er det et poeng hva tilfeldige prosesser innebærer. Ved tilfeldige mener vitenskapsfolk ikke-styrte, uten hensyn til organismens behov. De mener ikke f.eks. tilsynelatende tilfeldige, men likevel styrt av Gud. Endog Gud kan ikke styre en ikke-styrt prosess, for han kan ikke handle i strid med sitt eget konsistente vesen. I den sammenheng er kvantemekanikk trukket inn til støtte, men Chaberekt vil utdype hvorfor dette ikke stemmer.

Teistiske evolusjonister bør være seg bevisst at de døper en teori, som først ble sammensatt av Darwin, som en erstatning for doktrinen om spesiell skapelse, som innen biosfære ville ta Guds plass. Dessverre finnes det folk som velger å bli teistiske evolusjonister nettopp i en tid, der mange hovedstrøms vitenskapsfolk stiller spørsmål ved effekten til ikke-styrt evolusjon for livets allsidighet. Det virker inn på troen på Gud som skaper, slik Bibelen fremstiller det. Det er ikke fyldestgjørende at Gud skapte verden, selv om det er sentralt. I Guds bilde og med hensikt, er to samsvarende fremgangsmåter om mennesket. Om ikke kirken (den lutherske) står ved det, vil den ikke lenger være tro mot sitt oppdrag.

Grunnlaget for at alt opprinnelig var svært godt (1.Mos 1,31), vil forsvinne, og bakgrunnen for frelsesgjerningen blir annerledes. Kirken kan risikere å tale med kløyvd tunge for å skjule sitt tomme budskap. Teistisk evolusjon er ikke en perifer sak. Det påvirker hvordan vi ser på oss selv, og i neste omgang på hvor seriøst vi tar Skriften. Den første og 2.Adam som det berettes om i Rom 5, vil ikke få den kontrastfylte enheten, som apostelen Paulus legger opp til. Materialistisk evolusjon, og/eller en form for teistisk evolusjon, er ikke i tråd med Skriften. Og vitenskap underbygger at verden er skapningen til en intelligent Skaper, med hensikt.

Forståelse av design argumenter
Vesten har lenge hatt to dominerende fortellinger om hvor våre forbløffende og fantastiske dyr kommer fra: Kombinasjon av lov/tilfeldigheter eller intelligent forsyn. Disse fortellingen kommer forut for, ikke bare fundamentalistisk kristentro, men kristentro som sådan. Saken stammer fra fundamental metafysikk: upersonlig materie eller en personlig Skaper.
Så tidlig som i 5.århundre før Kristus, kom far til vestlig filosofi, Sokrates, med et eksplisitt design-argument. Hans elev Xenophon siterer Sokrates med at vi er blitt høyst æret av den høyeste guddom. Variasjoner av temaet ble videreført av hans etterfølgere Platon og Aristoteles osv.

Den motsatte fortelling kom fra greske atomister, som Demokrit og Epikur. De så at mennesker er intelligente, men hevdet dette kom sent på banen. Den ultimate realitet var ikke intelligent i deres øyne. Det som eksisterer er fundamentalt atomer og tomme rom, som atomer kolliderer i. Dette tilsvarer dagens påstander om at kjærlighet bare er en kjemisk reaksjon i hjernen. Atomistene mente også at alle ting kunne reduserer til egenskapene av materielle kropper. Vi selv skulle ha blitt selv-organisert med tilfeldigheter. Det er en mengde verdener, så i løpet av uendelig tid vil enhver kombinasjon av materie manifestere seg selv noensteds. Visselig ser noen organismer designet ut, men dårlige, uheldige design forsvant, mens gode ble bevart.

Det er intet nytt under solen i den forstand at ikke bare Darwins teori, men også multivers scenarier var varslet. Spørsmålet er om tilsynelatende designede trekk, virkelig er designet eller om de kan gjøres rede for ved heldige sammentreff, uten intelligens involvert. Vi kjenner igjen problemstillingen i Richard Dawkins beskrivelse av at biologi bærer preg av å være designet for et formål. Men likesom atomistene før ham, tenker han at designet ikke er reelt, bare tilsynelatende.

Design talsmenn har kommet med argumenter for reell, heller enn tilsynelatende design på ulike nivåer. F.eks. at begynnelsen av universet krever et intelligent opphav (W.L. Craig), at fysikkens lover er designet (Robin Collins), at vår planet er unikt designet (G. Gonzales), at kjemi slik vi kjenner det, er designet for livet (M. Denton). Likeså at livets byggestener ikke kan bli funnet ved blinde søk, men må være designet (D. Axe) og at første levende skapning gir inntrykk av design (St. Meyer) og at både makro- og mikro-trekk ved levende organismer gir bevis for design (M. Denton, M. Behe).

Det er verd å merke seg tre ting om disse argumentene: i) Dette er ikke 'gud-i-hullene' argumenter. Ingen av disse sier: "Jeg vet ikke hva som forårsaket det, så det må være Gud." En søker heller etter den beste forklaring, en felles måte å resonnere på generelt, og i historiske (evolusjons) vitenskap spesielt. De trekker fram tegn på hensiktsmessig design i naturen, og at årsaker uten forsyn og hensikt, stiller svakt til sammenligning. ii) å oppdage design innebærer ikke nødvendigvis at vi har oppdaget guddommelig inngrep i naturen. Design kan oppdages enten det skjedde direkte inngrep, eller ikke (f.eks. i snøfnugg). iii) Disse argumentene har klare teologiske implikasjoner, men ID-talsmenn forsøker å holde seg til offentlig tilgjengelige, vitenskapelige bevis, og ikke argumentere ut fra religiøse tekster.

Det ID benekter, er at hvert trekk i naturen, skyldes naturlige årsaker helt igjennom. Gitt at kristne deler denne skepsisen, synes kristen skepsis mot ID å være overraskende! Kristne har alltid ment at Gud fritt skapte verden ut fra ingenting (1Mos 1,1), og mennesket i sitt bilde (1Mos 1,27). F.eks. hevdet den kristne tenkeren Thomas Aquinas at Gud handlet med hensikt, og ikke er bundet til slike lover. Det er ikke slik at Gud bare handler i verden gjennom naturlige lover, i følge ham. Kristne er jo bundet til realiteten i mange mirakler, som f.eks. Jesu oppstandelse, nattverden, dåpen etc. På en slik bakgrunn virker det rart når noen klager på 'intervensjonalisme' om Gud til ulike tider handler i sin verden. Gud invaderer ikke sitt eget univers, men er den konstante opprettholder og bevarer av det, hver stund.

Som kristne vet vi at Gud er i kontroll av alt. Det eneste som ikke går, er at Gud styrer ikke-styrte begivenheter. Det ville innebære en logisk umulghet, likesom Gud ikke kan skape en rund firkant etc. Likevel blir mange kristne fortalt at Gud bare benytter naturlig seleksjon til å skape og at de dermed ikke har noe problem med Darwin. Da er det to ting å merke seg:

i) Det er på ingen måte klart at naturlig seleksjon har evnen til å skape mange av de komplekse og fantastiske trekk ved levende organismer. Det er et empirisk spørsmål, og vitenskapelig orienterte kristne burde undersøke bevisene for det nøye.

ii) Ledende darwinisiter har alltid definert naturlig seleksjon som en ikke-styrt prosess, slik Darwin beskrev den i Origins (atskilt fra kunstig utvalg). Det samme er nylig blitt understreket av 39 Nobel-kandidater i et brev til Kansas State Board of Education. Kristne bør ikke bare skape seg sin egen definisjon av darwinistisk evolusjon. Evolusjon kan som nevnt innebære alt fra endring over tid, via felles avstamning, til enten teleologisk utvikling eller en fullstendig ikke-styrt utvikling over tid. Ut fra slike forskjeller, nytter det ikke bare å hevde at man ikke har problemer med evolusjon. En skylder i det minste å skjelne mellom evolusjon som endring over tid -som alle er enige i, og materialistisk filosofisk syn (evolusjonisme), som ikke holder mål i kristen sammenheng.

Dessverre er rådende kultur at alt som ikke underkaster seg darwinistisk teori, betraktes som på siden, uansett akademiske grader. Men kristne må imøtegå falske påstander på andre områder også, og må også gjøre det på dette området. Når vi beskyldes for anti-vitenskap, bør vi kunne skille mellom god og dårlig vitenskap, der sistnevnte er i tjeneste for et anti-kristent verdenssyn. Vi må holde stand, slik kan vi kunne vinne tilbake viktige sannheter om Gud, den naturlige verden og endog oss selv.